Da jeg var liten, var jeg på mørkloftet og snakket litt med stornissen foreldrene mine pyntet med til jul. Forsikret meg om at han satt godt, hadde litt å bite i (ja, vi hadde mus på loftet...) og kanskje et lite teppe på seg. Jeg syntes det var fryktelig trist at han var nødt til å sitte der oppe mesteparten av året.
Jeg har ikke sansen for nisser lenger. De sitter i hver en krok og stirrer. Noen ser skumle ut, noen litt sinte, mens andre bare ser dumme ut.
Jeg har aldri trodd på nissen - han kom aldri med pakker til oss på juleaften.
Det var han stornissen på loftet (som egentlig er veldig liten, har jeg sett), som var den eneste nissen jeg har kjent. Og han ble etterhvert lite interessant. Dessuten finnes jo ikke julenissen. Han er jo bare en figur.
Men engler.
De har jeg sansen for.
Engelen representerer ro og fred, de ser så salige ut.
Og ikke minst, man slipper å lure på om de finnes.
For de gjør de.
God lørdagskveld!

